Too Gay To Function

I kveld tror jeg faktisk det er første kvelden alene siden jeg flyttet til Bodø. Og helt ærlig? Det er faktisk litt godt.
Her ligger jeg som et slakt på sofaen. Tv'en er på men lyden er av. Bare musikk fra daten som høres. Pluss tassing over gulvet fra små hårete føtter. Og sist men ikke minst, snorking fra Marco. SOM den gutten klarer å snorke! Han er steike meg verre enn en voksen mann. Jeg letter jo en halv meter fra sofaen når han setter i gang.

Ellers er pusekattene kommet ned i min ringe, lille bolig. De snorker ikke like mye for å si det sånn. De tigger mat. Er helt amazing for noen matvrak de er. Det er verre enn meg!

Oi så interessant. Jeg er fryktelig spillegal for tiden. Er fullstendig hekta på backgammon og wordfeud. Jeg tror kanskje det begynner å komme seg med dyktigheten min også. Det er jo ikke verst, og det er jo selvtillitsboost. Spesielt å slå noen som man har kjempet for å slå. Morosamt!
Og så har jeg fått tak i FIFA til Nintendo Wii'en. Det var litt... spesielt kan man si. Jeg er enda ikke helt sikker på hvordan man får spilleren fremover. Alt annet er høvelig greit...tror jeg!
Hahaha <3 Ja, jeg vant!

Backgammon om noen lurte.

Ellers er det bare fint her. Uhorvelig trøtt, men får nok ikke sove i natt ettersom jeg sov som en helt i ettermiddag. Noe til greier. Yeah!

- Silje

Hallaisen på daisen! Det var en stund siden sist. Mye har forandret seg, men absolutt til det bedre. Hipp huføkking-ra så bra jeg har det for tiden. Jeg blomstrer som ei jævla blomstereng og flyter rundt på rosa skyer. Det er amazing.
Jeg er også flyttet til Bodø, og har de siste dagene bedrevet flytting og andre lure ting. Den siste tiden har jeg gått rundt omtrent slik;

Mens jeg har gledet meg stort over både kjærleiken og den lille hybelleiligheten jeg endelig klarte å klore til meg. Her kan jeg trives inntil videre, da jeg helst vil ha eget soverom. Men hey, jeg er SÅ glad!
Dette blir nok et ganske langt innlegg da. Med mange bilder, og kanskje en del tekst. Who knows, time will show eller hur? Jeg kan ta deg med til byen min nå, og så får du se hvordan JEG bor nå!

Jeg er så forbanna stolt av de der hyllene der. Fordi jeg PLAGDES og så ble det likevel fint!



Da det er såpass lite at jeg ikke får plass til min store, fine, gode seng må jeg ta til takke med denne saken.



Dette er en liten del av badet mitt.

Idag har jeg hatt besøk av Bambi (Bente.) Det er alltid like morsomt og henge med bestevennen sin. Jeg har seriøst vondt i magen etter hver gang fordi jeg ler så mye. Jeg inviterte henne over for å spille Mario, men det ble da ingenting av fordi jeg hadde IKKE batterier til kontrollene. Hva faen er jeg for en lesbe som ikke har batterier. Noe til dame, får man si.
Etterpå stakk vi på Subway og spiste oss trillrunde på de diggeste baguettene ever!

Bambi boo :D

Maten min <3 Selvfølgelig måtte det komme med et bilde av mat. Har dere ikke savnet det?

Og jeg!

Etterhvert ble vi SYKT facinert av en utstillingsdukke i vinduet til Vero Moda. Vi sto sikkert i et kvarter og lo og hadde det morsomt på dukkas bekostning. Stakkars lille, hårete venn med bokstaver. Hu Ha!

Og nå sitter jeg bare og slapper av i min lille sofakrok. Det er veeeldig godt må jeg si. Ryggen min er for tiden helt kaputt. Det er til og med vondt å gå. Men jeg klager ikke. Psyken min har det som plommen i egget nå, og akkurat nå kunne jeg ikke hatt det bedre. Det er så fantastisk utrolig godt at det fortjener en skikkelig rompeklask i taket.

Så hvordan står det til med DEG, da?

- Silje

De siste dagene har jeg tenkt mye. Tenkt på fortid og på ei eventuell fremtid. Vel, framtida mi er like blank, men når jeg ser forandringer som har skjedd på noen måneder så blir jeg nesten litt..forundret? Ikke rett ord, men anygays...

Jeg spurte mamma om hun husket hvordan jeg var i sommer når jeg kom hjem og forandringen frem til nå.
"Ja, sa hun. Du var så psykisk nedbrutt at du så vidt klarte å holde deg våken."
Om jeg ikke har det helt supert og fantastisk nå så har jeg det bedre, og vet du hva? Det er sinnsykt godt å tenke på!

Jeg har også vært en del filosofisk i det siste. Er det ikke utrolig at vi lever her idag? Når jeg tenker på mitt liv så skal man være veldig stolt av at man er kommet seg så langt. Hver og en av alle mennesker har en eller annen grunn til å være stolt av seg selv. Og det burde man være, for vi alle er et jævla mirakel og jeg synes det er fucking amazing!

Ellers har jeg betalt regninger idag og ikke en jævla en er etterlatt. Jeg har vært på jobb, for en gangs skyld uthvilt. La meg åtte igår og sov til seks. Et mirakel bare det. Ordentlig søvn har jeg ikke hatt på flere uker.
Når jeg kom hjem spiste jeg napoleonskake og spratt ei flaske med julebrus. Akkurat idag har jeg det godt!

- Silje

Hva har det blitt med meg? Hvor er det blitt av jenta som ville bli advokat og som var smart nok til å bli det. Hva har skjedd med meg?

Jeg så meg i speilet i går og ble nesten skremt. Jeg vet ikke når forandringen har skjedd men jeg ser flere år eldre ut enn sist jeg tok en titt.
Hva er det blitt med meg? Fra å være full av energi til å leve med lakenskrekk, stadige depresjoner og dårlig søvn. Og når jeg først sovner er jeg helt i koma og om noen er uheldig å vekke meg så blir jeg sint. Jeg klarer ikke en gang å kontrollere det selv.

Det var ikke planen at jeg skulle være i Beiarn så lenge. Jeg har lyst å flytte til Bodø, og det var meningen det skulle skje så snart kneet mitt var bra igjen. Men her sitter jeg da. Vikar av og til på et vaskeri, men går som oftest hjemme. Har ikke energi til å komme meg ut for å gå tur engang. Bare av og til. Jeg føler meg ensom, og naken. Det er noe som mangler i livet mitt. Kanskje det er et liv? Jeg trives ikke lenger, og klarer ikke helt å finne roen med meg selv.

Har søkt jobb i dag da, og håper på det beste. Håper jeg får komme meg til Bodø så snart som mulig. Det er Bodø som gir meg ro. Det er plassen jeg klarer å slappe av på. Man blir jo lei av og bestandig skal oppsøke de samme plassene langs veiene i Beiarn. Bodø blir jeg aldri lei av, for jeg elsker den byen.  Jeg gleder meg til jeg finner en plass for meg selv igjen. En plass til meg og dyrene. Der jeg kan gjøre mine egne ting, ha mine egne ting og være alene eller sammen med andre.  Jeg er så lei.

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle deg hva "Trusa" har gjort eller at Åndenes Makt var spennende igår, selv om du kanskje hadde sett det selv og kanskje også synes det var spennende.
Jeg skulle ønske jeg kunne dele med deg at jeg savner lukta av deg så mye at jeg sover med t-skjorta du lånte inntil brystkassen min.
Jeg skulle ønske at jeg igjen kunne dele det å ligge i senga og se opp i taket på "nordlyset."

Jeg skulle ønske jeg kunne dele at jeg synes det var skummelt når det begynte å blafre i lyset.
Eller at jeg elsket vinden i ansiktet når jeg satt på "Moloen" og prøvde å tenke på noe annet enn deg.

Men jeg vet jo at jeg har tatt et rett valg. Jeg kan ikke utsette meg selv for mer enn jeg takler.
Er det noe der så får framtida vise om uttrykket "Amor Vincit Omnia" likevel regjerer.

- Silje

Så var den foreløbig beste perioden i livet mitt over. Jeg har ikke ord til å beskrive følelsene jeg sitter igjen med.
Desperasjon, avmakt, sorg...det er ikke ord som er dekkende engang.

Det var så lett å gi bort hjertet sitt til noen som det føltes rett med. Det var så lett og elske, og det var så lett å være stolt av personen som gjorde hverdagen lys og innholdsrik. Hun var aldri helt mi, og kunne nok aldri bli det heller.
Det gjør vondt å tenke på at den framtida man en gang og fortsatt ser for seg blir blåst bort og revet ut av hendene på meg. Jeg har vel godt av dette egentlig. Jeg ser nå hva jeg har gjort mot alle de som har snublet seg inn på veien min.

Jeg var død på innsiden før jeg møtte henne. Men magisk som hun var laget hun lys av det hun fant, og gav meg en grunn til å stå opp om morgenen. Og for hver dag som gikk rev hun mursteinen bort fra sjelen min og gav meg en vei å gå. Dette er håpløst.

"Går det ann å gi uten å vær redd førr å ikke få tilbake. Bi ælska førr den som man egentlig e, få evigheten uten å føl at det bi førr mye"

"Når du finn ho ska du gi det hele hjertet dett."

Denne bloggen kan vel regnes som død nå. Skal ikke fjerne den, men blir nok ikke å skrive i den så mye mer.
Men så vidt jeg husker har jeg telefon, og kan helt sikkert nås på den.

- Silje

Når man føler sorg...så trodde jeg at man ville grave seg ned, legge seg å dø, sove bort dagene og ellers være totalt inaktiv. Men sannheten er at man fortsatt går rundt å dagdrømmer om å gjøre de samme tingene med det mennesket man elsker.

Joda, jeg er fryktelig inaktiv. Sover dårlig, spiser lite og har ikke så mye ork eller energi til å gjøre noe, men fortsatt.

Det er for meg vanskelig å gi bort hjertet til noen. Mye fordi jeg er/var fryktelig kald i hjertet. Og hadde en egen evne til å stenge alt ute med å sove. Når klarer jeg ikke sove engang. Uansett hvor trøtt jeg er, ligger jeg flere timer og ruller og vrir meg. Men selv med øynene åpne eller lukket kan jeg aldri fri meg fra at det bestandig er et spesielt ansikt som dukker om for mitt indre øye.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette. Patetisk er det nok kanskje.
Men sorg er vondt. Det setter seg som en klump i magen og hindrer øynene i å se realitetene.
Det er ikke medvind lenger, det er motvind. Jeg vet heller ikke om den vinden roer seg ned noen gang heller.

- Silje

Hei! Jeg husker faktisk ikke en gang sist jeg skrev noen ord på den vesle bloggen min. Og jeg har nesten, men bare nesten dårlig samvittighet for de stakkarene som virkelig leste denne greia. Nå vet jeg jo at det er noen som er nysgjerrige på hvordan det går med meg, og som jeg ikke har kontakt med på verken telefon eller facebook, så da fant jeg ut at jeg kunne skrive nå da.

Jeg har vært travelt opptatt med å være travel og å ikke gjøre en dritt, rett og slett. Men jeg føler jeg får dagene til å gå likevel. Jeg har enda ikke funnet meg jobb eller bosted i Bodø, så jeg sitter fortsatt i Beiarn og surmuler. Jeg har dog hatt et par vakter i en barnehage i Bodø, og det er ei skole som vil ha meg dit også. Men som sikkert mange vet, så er det med psykisk utviklingshemmede jeg vil jobbe. Så jeg lever enda i håpet. Av og til jobber jeg på vaskeriet i Beiarn, og får noen kroner derfra som jeg finansierer dritten jeg ikke har så mye av lenger.

Ellers er det bare stort sett det vanlige hverdagslivet jeg har bedrevet. Har vært mye i Bodø da, og har hengt med nye og gamle venner.

Andre småting som skjer...hmm..
Sist helg var jeg på We Love The 90's. Så E-type, Vengaboys, Dr.Alban, Restet og slike lure ting. Da var det høyt forbruk av øl, men noe annet tror jeg faktisk ville vært umulig. Jeg mener, jeg likte konserten, og jeg elsket e-type, men jeg tror ikke jeg ville dratt på noe slikt igjen. Jeg liker fulle konserter uten mye stress. Og drikker som regel ikke på konserter heller forresten. Jeg er jo musikkmenneske må skjønne. Jaja, anygays... Det var kjempemorsomt, og jeg var så hes og så støl etter det der at jeg nesten ikke kunne stå på føttene. Sulten var jeg også. Å gå til Ellen da hadde vel aldri vært så langt før. Ellen er altså ei venninne som jeg har hengt en del med i det siste. Yeah!

E-TYPE <3


Hehh..

Akkurat nå er jeg kommet tilbake til Beiarn igjen. Har vært i Bodø i helga, og den har stort sett blitt brukt til å spille fifa og sånn. Har hatt det kjempefint, som alltid!
I morgen skal jeg på jobb igjen, men går nok inn i ei uke med mye savn og frustrasjon kan jeg tenke meg.

Ellers håper jeg alle har det bra, og nyter livet.
Det er iallefall det jeg prøver på.

- Silje

Selv om vi er på full fart inn i mørketiden så føler jeg likevel at det er lysbryteren som endelig har bestemt seg for å funke. Jeg har det faktisk utrolig bra for tiden, og har egentlig ingen spesiell forklaring på det. Eller joda, noen snærtne detaljer kan jeg vel sikkert fortelle om for de som vil vite det. Selv om de fleste har fått det gnidd inn allerede.

Idag har vært en så bra dag at jeg har ikke ord. Det har vært mange dager av denne sorten i det siste, og det er SÅ godt! Jeg føler meg på en måte fri, kan man vel si.

Så jeg har visst det noen dager at Erling skal komme nordover å besøke meg. Og han kommer I MORGEN! Jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg, for jeg har savna han sykt! Det er nesten ingen jeg kan le så mye med som han. For vi er så like, og ler av det samme. OBS OBS DAMER! Han er ledig på markedet!
Så i helga skal vi innta Bodø-byen og drikke litt. Vi har også planlagt andre smarte ting som jeg gleder meg fryktelig til.

Det som også har skjedd idag er at de har ringt fra ei skole i Bodø og lurte på om jeg hadde lyst å være tilkallingsvikar på en SFO. Og du vet, man skal aldri takke nei til det første man får, for det bringer ulykke. Jeg har også fått noen ekstravakter på vaskeriet her i Beiarn, så dette blir bra!
Det var så utrolig GODT å betale regninger som har gnidd seg inn i hjernebarken min et par måneder nå. Så nå er jeg på en enorm opptur, og håper den holder seg der.

Her hadde jeg fotoshoot med mamma. Hun er virkelig med på alt hun der også altså. Vises hvor jeg slekter henn.

Jeg lever livet for øyeblikket, og har planlagt å fortsette med det. Ikke stresse med noe, og gi faen i mennesker som gjør meg vondt. Skal leve for spontaniteten og tryggheten, og kunn fokusere på det gode i livet og det gode i menneskene. YEAH!

Og sist men ikke minst vil jeg legge ut en Tom&Jerry-video som gav meg DEN latterkula istad. Jeg lo så jeg skreik.

- Silje

Ja, endelig kan jeg nesten fungere som normalt. Idag etter å ha vært hos fysioterapaut har jeg fått klarsignal til å begynne å sykle. Dette er veldig bra for meg, for da vet jeg at alt det mølet med kjedelig dritt-trening har gitt avkastning. For å kunne sykle har jeg måtte hatt veldig bra bøy i kne, og det har jeg ikke hatt før nå. Så nå er jeg kjempefornøyd, og jeg må si at dette har vært en veldig bra dag.

Faktisk så var jeg så motivert når jeg kom jeg at jeg kastet meg på treningssykkelen nede i kjelleren og syklet en mil. Og ikke nok med det jeg tok sikkert 40 sit-ups også. Tipper det er noen som ikke klarer å gå engang i morgen. Dette er jo selvfølgelig i tillegg til treningen som ble utført hos fysioterapaut. Fortsetter jeg sånn så kanskje jeg blir smukk til sommeren jeg også! Det er jo en bra målsetting synes jeg, sånn egentlig.

Skal ei heller la dette bli en treningsblogg. Da er det bedre at jeg skriver mannshjit som vanlig.

Ellers så ser jeg frem til å dra på fisketur sammen med svigersøster, Monicha. Det er ei stund siden jeg har vært på fisketur nå, men jeg drar den vel i land som vanlig, hehe. Vet ikke når det blir da, men håper det blir en litt lengre tur enn jeg er vandt med. Det blir vel!

Ellers håper jeg alle har det bare lekkert, for det har jeg! Det siste innlegget var kanskje i overkant emosjonelt, jeg hadde vel bare en ensom dag kan man vel si. Nå er det supert, selv om jeg fortsatt er kald som en fisk. Sååå det!

- Silje

Forelskelse... Jeg har også lyst å føle det igjen. Jeg ser mange rundt meg er nyforelska som solstråler på våren. Går rundt med store glis, og poster hjerter på facebook. Skriver i dagbøker om hvor glade de er, og at dette føles såååå bra. Ja, nei jeg vet ikke hva jeg skal si jeg.

Jeg har lyst å være forelska jeg også. Jeg har lyst å få sommerfugler i magen kun for at man holder hender. Jeg har lyst å bli skjelven i knærne bare vedkommende ser meg i øynene. Jeg har lyst å gå rundt med et fårete glis, og jeg har lyst å bli kysset som om jeg var den eneste ene.
Jeg har lyst å være så forelska at man nesten ikke klarer å holde "fingrene av fatet" uansett hvor man er. Å gå rundt med en bust i nakken til stadighet.

Jeg vil også ha noen å ta vare på, si at jeg er glad i. Jeg har lyst å savne noen og jeg har lyst å bli savna.

Jeg trodde egentlig ikke jeg var klar for noe nytt. Men jeg ser for meg en forbaska kald vinter under et jævla pledd alene, med tente lys kun for meg selv. Det hadde vært fint med noen som hadde lyst å kle godt på seg og slenge seg i snøskavlen sammen med meg og se på stjernehimmelen og nordlyset. Og når man kommer inn tenner vi lys og bare prater eller ser film.

MEN, jeg får vel klare meg med dyrene og bamsen. For å jakte? det gjør jeg ikke. Ting kommer når de kommer, og det er ikke noen vits i å prøve for hardt.

- Silje

Tja, hei?
Har ikke noe spesielt på hjertet. Ingenting på hjertet faktisk. Så et par bilder heller da.

Lillith.



Dette var bilder fra et par turer bare.

Nå har jeg Silje-tid. Har slengt meg i senga, tent lys og hører på musikk. Det er godt. Tenkte egentlig jeg skulle se film, får se hva det blir til senere.

Ser du bamsen min? Det er å foretrekke fremfor å holde rundt ei pute, må si.

Er det forresten flere som blir syyyyyyyykt trøtt av fisk?

- Silje

Så nå sitter jeg her igjen, uten mye å gjøre. Kom hjem fra Bodø igår, i min beskymring for pusekatten min Nemi, som ikke hadde vist seg siden jeg dro onsdag. Men, mor selv måtte komme hjem for å finne henne med èn gang. Vet ikke helt om jeg skal si det er positivt eller negativt.

Ellers har jeg hatt det veldig morsomt og fint i Bodø. Er jo ikke så myyye fornuftig som har skjedd, men mat, fancykaffe og alkohol trenger ikke bestandig å være ufornuftig hvis man trenger å føle at man lever litt.

Skal ikke bombardere bloggen min med festbilder, for det er ufint, men jeg kan legge ut et par.

Tror dette var fredag.

Jeg pleier å si at folk skal bitchslappe meg hvis jeg selv mener jeg sier noe galt eller rart for den del.
Hun ville ikke gjøre det.

Og så legger jeg merke til at Nadja ikke er på et eneste bilde her, for hun pleier å lure seg bak kamera.
Det skal vi fikse på!

Ellers er jeg drittlei av "love you like a lovesong." Og akkurat nå har jeg "Hjem til dæ" på hjernen. Tror det har noe med at jeg nettopp hørte den, men likevel. Hørte de to sangene hele helga. Jeg er blitt rar i hodet.

I natt var jeg oppe veldig lenge, for jeg var sykt rastløs og nervøs i kroppen. Så den ble brukt til facebook må skjønne.
Og Kathrin har det med å kommentere på fjortenhundreogtyvetusen statuser samtidig. Og det fortsatte jo idag når jeg sto opp også, da.

Jaja, ønsker alle sammen en fin dag og håper alle har det bra!

- Silje

I morgen drar jeg til Bodø. Hovedsaklig var grunnen at vi skal i begravelse på torsdag, og at det kan bli trangt i bilen for handicappede meg. Men nå er det jo kommet enda en god grunn, og det er at Nadja kommer også.

Hun maser og maser om at jeg skal være med henne til Sortland igjen på søndag, men jeg vet som sagt ingenting enda.
Vet ikke om jeg har råda til det engang, eller har barnevakt til mine søte små. Selv om jeg har lyst da.

Ellers har det ikke skjedd så mye siden...igår? Hva skal jeg skrive om, kattene som vanlig eller?
Joda, de har det fint dem. Det raver hele natten og sover hele dagen kan man si. De har det så godt her.
Har jeg sagt at Lillith er blitt tjukk, og Nemi er lang i føttene og slank? Riktige damer det der ja. Damene i mitt liv kan man vel si. Jeg setter alltid dyrene over alt annet. Dyrene betyr alt for meg. De forstår deg uten ord, de er hele tiden med deg og de er trofaste venner. Og jeg er der for dem også. De kan jo liksom ikke forsvare seg selv mot alt det vonde som finnes i denne verden. Det er det jeg er til for. Har egentlig en liten drøm om å starte en slags kennel eller noe. Det hadde vært kult, eller hva? Så kan Kim passe på kattene og sånn. God idè!

Yeah! Jeg burde vel snart finne senga, men det var ei viss ei som absolutt skulle ha meg til å ringe om 20 minutter. Og nå er det 10 minutter igjen. Jaaa-jaa.

See you later alligator! Skal du høre sangen jeg har på hjernen for tiden eller? Du får det likevel.

- Silje

Hei!
Beklager for dårlige oppdateringer. Jeg har skrevet DEEEET lange innlegget to ganger, men det har plutselig bare forsvunnet. Sykt irriterende.
Ellers har jeg det ganske fint. Har ikke gjort så mye om dagene. Er ferdig med fire uker sommerjobb på vaskeriet, har vært en tur på Sortland og en tur på fjell. Ikke mange metrene det da men, det er godt å kunne bruke føttene litt.
Jeg kan ikke gjøre annet enn å prøve på nytt å legge ut litt bilder. Håper på bedre lykke denne gangen.

Her er noen bilder fra Sortlandhelga. Det bildet som ser heeeelt kake ut er jeg og Nadja.


Dette bildet tok jeg på tur hjem. Ferga fra Lødingen og over igjen. Det er redigert litt med den superkule appen jeg fant til Iphone.


Dette er tatt første kvelden på Sortland. Ellen hadde tømt øl i nesen på meg, og forsåvidt overalt så jeg måtte skifte...igjen. Her fikser hun håret mitt, for hun mente jeg så ut som en fjott. Noe som forsåvidt er sant også.


Her er man en tur på Beiarfjellet og fisker. Dårlig med fiskelykke må si.


Men det er koselig da, å lage middag på fjellet og bare slappe av. Her er mamma og pappa.


Marco har oppdaget en reinsdyrbukk på andre siden av vannet.
Stakkars gutten har fått kennelhoste. Han er bedre nå da, men hoster ganske mye fremdeles.


...og her er han bare vakker!

Så håper jeg alle har det bra og sånn.
Jeg for min del vet ikke når jeg kommer meg i gang med noe som helst. Jeg håper på flytting snart da, og ikke minst en Sortlandtur i nærmeste fremtid. Men skal i begravelse på torsdag, så får vi se etter det.

- Silje

"Ingen er som de virker, og det meste , bortsett fra det oppriktige sviket, er løgn og bedrag. Og den dagen vi oppdager at vi selv ikke er anneledes, er den dagen vi ikke har lyst til å leve lenger." - Jo Nesbø. (s. 287 - Panserhjerte.)

Siden sist så er det ikke radikale ting som har skjedd sånn egentlig. Jeg jobber og sliter på vaskeriet på sykehjemmet. Sover når jeg kommer hjem og har problemer med å sove når det blir natt. Det vanlige.

Jeg går til fysioterapaut en gang i uken, og trener opp kneet. Dette kan jo ta på tida. Jeg har fått et treningsopplegg hvor jeg skal trene tre ganger for dag, som jo skal bli oppgradert etterhvert. Senere så må jeg til fysioterapaut tre ganger i uka. Likevel er ikke kneet mitt helt bra før om rundt seks måneder. Jippi!
Men jeg kan gå sånn ganske normalt nå, og har til og med sneket meg til et par fisketurer uten særlig fiskelykke. Men det er sykt godt å komme seg ut i naturen. Jeg kan nesten ikke vente med å begynne å trene normalt igjen, slik at jeg ikke eser ut som en annen bolledeig liksom. Holder med brøddeigen jeg har fra før, høhø.

Etter mye om og men har jeg også fått meg ny telefon. En fin og ganske sexy Iphone 4. Overhodet ikke verst. I morgen blir sim-kortet aktivert og da blir det andre boller!

I går var vi i Bodø en tur. Det var egentlig en ganske fin og nyttig tur. Cubus hadde supersalg så jeg fikk meg to luer og to skjorter til heeeele 118 kr. Fint eh? Den ene skjorta kjøpte jeg i XL, men jeg må for en gang si at selvbildet mitt fikk seg en liten piff når jeg kunne brukt den til telt. aaah! Bilder?

Marco ute i løpestrengen.

Lillith er kosesyk og følger etter kameraet.

Nemi gjør seg vakker som hun dog er.

Pappa er såååå søt på dette bildet!

Mamma poserer!

Roy kom til Beiarn igår! Og jeg måtte selvfølgelig briefe med iphone!

...og så var det jeg da! Men nyfarget hår og ny skjorte. Oh my god for et menneske!

Till next time, play the game right!

- Silje

Noen ganger handler det om å slippe taket. Slippe taket i fortiden og la deg selv få et nytt liv. Et forhåpentligvis bedre liv. Kvitte seg med ting som gjør deg trist og lei, for å kunne fokusere på det som gjør at du føler deg bra.

Noen ganger handler det om å slippe taket på ei fortid som ødelegger drømmene dine, og som gjør deg ussel og liten. Noen ganger må du slippe taket for at noen eller noe gjør deg vondt.

Noen ganger må man slippe taket på ting man ikke vil slippe taket på. Noen ganger blir man sluppet.
Fordi at ting føles ikke rett, eller er ikke rett.

Noen ganger må man ta et svalestup inn i fremtiden, og gjøre det spontant.
Kanskje man ikke rekker å tenke seg om - bare gjøre det.

Jeg har planer om å la meg selv ta et svalestup inn i fremtiden. Flyve og heve meg langt over det som gjør meg vondt. Kvitte meg med det som gjør meg trist.
Og la meg selv bli en hersker over mitt eget liv, mine egne meninger og kun fokusere på det som gjør meg glad.
Det som gjør meg til meg. 

- Silje

..det er noe med det viktigste et menneske kan føle. Akkurat nå føler jeg meg verdsatt.

I går fikk jeg et overraskende besøk av Kathrin og Arnstein. Jeg visste ikke en dritt om det, så når dem kom til Beiarn lå seg fortsatt og sov. Som om det var noe nytt, høhø. Både Kim og mamma visste om at de skulle komme, for de hadde snakket om det kvelden i forveien. Men jeg som sagt, visste ikke noe om det.
Jeg ble kjempeoverrasket og kjempeglad. Det var veldig uventet, selv om de hadde snakket om å ta en tur på besøk i sommer.
Det er på sånn bilferie og kjører dit de føler for. Så igår var det Beiarn som sto for tur.

Gammel-gammelt bilde!

Også veldig gammelt. Innflyttingsfest på Austigard!

Arnstein :D

Så igår var en veldig surrealistisk dag. Det gikk liksom ikke helt opp for meg at jeg hadde fått besøk av dem. Hallo, de bor jo nede i Førde-området liksom. Men det var kjempekoselig. Vi drakk pils, spilte Gin Rummy, spiste godteri, lo og pratet mannshjit som vanlig. Så nå har jeg fått en ny livsgnist og føler meg som sagt verdsatt.

Ellers...
Så går det bra med kneet, jeg kan jo som sagt ikke gå ordentlig enda, men formen er på tur.
Jeg får meg også ny telefon i løpet av denne uka, så da kan jeg begynne å ta bilder og slikt igjen også.

Jeg vurderer forresten også å legge ut en sang jeg skrev her om dagen. Kanskje, kanskje ikke?

- Silje

Idag våknet jeg med nasjonalsangen på hjernen, og det med god grunn. For idag skulle gipsen av foten.
Egentlig er jeg fryktelig spent på hva det er jeg har drømt for noe, men fuck ever. Idag var dagen!

Så i 10-tiden skulle vi være nede på legekontoret. Og etter mye om og men skulle fikk jeg den gledelige nyheten om at gipsen skulle av. Og vet du hva? Jeg svimte ikke av. Det var det jeg gjorde når jeg skulle ta av gipsen etter å ha knekt handa. Det var jeg litt redd for idag, men det skjedde ikke. Det var til og med min egen tante som tok gipsen av.
Og FOR en fantastisk følelse det var. Jeg var jo også redd for at det skulle grodd feil eller noe sånt, men det hadde det ikke heller ikke. Alt så fint ut. Hvis du ser bort fra at man sikkert kunne snuble i mine egne legghår. Det var faktisk et sjokk, for å si det sånn. Altså, jeg trodde ikke at det skulle være glatt og fint - men det får da være måte på. Herregud hvorfor sier jeg dette? hahaha!

Ellers synes jeg det er utrolig morsomt å se på lårene mine. Jeg har ikke lagt merke til at lårmuskelen på venstre side har krympet. Så, når den høyre muskelen er stor og fin som en toppidrettsutøver sin skal være, så er det et morsomt syn når det ikke er muskler i venstre i det hele tatt. Den er bare slapp og liten. Jeje...

I disse dager har vi faktisk besøk av min søster May Veronica og Tante Wigdis. Det har vært kjempekoselig, siden noe slikt noe ikke har skjedd på flere år. MANGE år rettere sagt.
Så nå er sikkert Mor i Sulis kjempefornøyd tenker jeg!

Jeg koser meg masse for tiden, for å si det sånn.
Jeg kan til en viss grad gå nå, og jeg var også en tur innom NAV for å få hjelp. Noe som jeg faktisk får.
Det er en helt utrolig forskjell altså, fra nav i Surnadal til nav i Beiarn. De burde skamme seg nedi sør, virkelig!

Jeg har også mye å glede meg til, sånn egentlig.
Jeg skal begynne å jobbe om et par uker, og jeg skal til Sortland den 13. august. Det blir fint.
Det skal heller ikke bli så lenge før jeg skal finne fram fiskestanga fra flyttestresset og innhente storfisken. Det blir godt det! Da blir sjela mi hel igjen.

- Silje

Har blitt ei stund siden jeg rablet ned noen ord nå. Men jeg har vært busy woman, og flyttet den altfor breie rompa mi til nord. Akkurat nå oppholder jeg meg i Beiarn. Her skal jeg være til jeg evt. vet noe mer om jobb og leilighet i Bodø.

Jeg må si, det har vært sykt drygt med denne flyttinga. Det er alltid mer i et hus enn det ser ut for. Og har det ikke vært for hjelpsomme folk rundt meg, så har jeg vel sittet der nedi hølet fortsatt og grodd mose på. Så all takk til Pappa og Kim, Siw, Ida,Gunn Marit og Kjetil for all hjelp. Både med pakking/vasking av hus og lufting av Marco.

For første gang siden jeg begynte å reise mellom Surnadal og Beiarn/Bodø så sov jeg ikke på tur nordover. Kanskje årsaken var at vi pakket i oss Coca Cola og energidrikker? Vi stoppet også en tur i Levanger for å spise på en pizzarestaurant der. Ellers var det mange stopp både for lufting av dyr, strekking av føtter og mat/røykepauser. En fin tur egentlig.

Slik så bilen ut, - og enda var det ting vi ikke fikk plass til...

Etter å ha vært fornærmet på meg en time, så har kattene endelig slått seg til ro i Beiarn. Har til og med sluppet dem ut idag, og de storkosa seg. Det er så godt å se at Marco, Nemi og Lillith slapper av og virkelig har det godt her. Det er utrolig nok enorm forandring fra tiden der nede til denne dagen i Beiarn. Jeg synes det er rart.

Det første jeg gjorde når vi kom hjem i morges klokken halv 7 var å kaste i meg mammabrødskiver. Det tror jeg var det beste måltidet jeg har inntatt på år og dag. Fantastisk.
Og når jeg sto opp ut på dagen fikk jeg lurt på mamma en t-skjorte og ei bukse mi.

Som mor som datter! ;)

Er det ikke helt utrolig hvor hun har slanket seg?
Jeg har jo ikke sett henne siden jul, og nå var det helt utrolig hvor lita hun er blitt. Snart står jeg for tur, for å si det sånn.

Ellers har jeg det bra, nå! Så, egentlig skulle jeg bare si det, hehe ;)

- Silje

Jeg er så lei at jeg kjenner fanden blåse meg i nakken. Jeg er trøtt, og har ikke sovet på over et døgn nå. Hvis du ser bort fra høneblunden jeg tok meg i bilen til Gunn Marit da.

Idag var det siste skoledag på Surnadal vgs. Det kjennes godt og trist samtidig. Jeg har bestått, og jeg er fornøyd med karakterene. Jeg må iallefall få brakt det ut offentlig at jeg retter en stor og kanskje den største takken til Bente. Kristin er ikke så verst hun heller til å jage meg opp og framover, men Bente hadde jeg i fjor også.
Hvis du noen gang treffer på henne; kyss jorda hun står på for det er hun absolutt verdt. Hadde det ikke vært for henne så er det ikke sikkert at jeg hadde sittet her med et kompetansebevis i hånden. Og et ganske bra et også. Jøss. Nok smisk eller noe...

Karakterene mine.


(Trykk på bildet for å komme til adressen jeg har tatt bildet fra.)

Ellers har jeg fartet att og fram de siste dagene + at jeg har hatt masse besøk. Mest fra Gunn Marit og Kjetil, men også fra Erling. Han er singel damer - hiv dere rundt!

Men nå er jeg sliten som sagt. Sliten og lei. Psyken min tåler lite for tiden, selv om det er nå jeg burde vært sterk.
Regningene...hvordan skal jeg få betalt dem? Marco...hvordan skal jeg få luftet gutten min tre ganger om dagen?
Heldigvis har jeg hatt hjelp fra Siw sålangt da. Og Gunn Marit - som dere ser på bildet under - har vasket gulvene mine to ganger. Snakker om. Hvor har jeg fått sånne venner fra egentlig? Det er godt å kjenne at noen bryr seg uten å forvente noe tilbake. En gang blir det nok gjengjeldt. En gang.

Hushjelpa mi <3

Ellers har jeg tatt ferie nå. Ca èn og en halv uke til jeg flytter hjem til fjellhøga nord.
Det kommer til å bli godt. Jeg kommer til å savne alle her, men jeg kommer ikke til å savne personen jeg har blitt mens jeg har vært her. Denne plassen har brakt mye ulykke med seg. Men også litt lykke sånn av og til.
Rare ting har jeg opplevd. Jeg har gjort ting jeg har angret på, men også ting jeg aldri kommer til å angre på.
Såå deet...

- Silje

Som sikkert mange av dere har fått med dere, så har jeg vært uheldig igjen. Under ei volleyballtrening fikk jeg kneskåla ut av ledd. Og jeg kan med hånden på hjertet si at det var det vondeste kroppen min noen gang har blitt utsatt for.

Vi var bare fire stk som fortsatte treningen. Så jeg og Lars Erik var på ene siden, mens Ronny og Magnhild var på andre. Lars Erik tok imot en ball som gikk høyt opp og langt bak, - og jeg med min veltrente og fantastiske kropp løp etter for å ta den. Men i det jeg strakte ut foten husker jeg ikke mer. Jeg husker dog at jeg ropte og bantes, og sikkert lagde hjertefeil på hele Bæverfjord i sjokket over det brølet. Så vondt var det at jeg tok hendene rundt kneet, hvor kneskåla sto langt utenfor og presset det tilbake selv. Jeg leste at man egentlig skal ha bedøvelse for sånt, men jeg regner med jeg var litt i sjokk.
Etterpå ble smertene litt mildere og jeg la meg tilbake i sanda og krevde en røyk. Jeg vil klassifisere det som typisk meg.

Uansett så ringte jeg til legevakta. Og du vet, Surnadal har jo ingen legevakt så jeg møtte på ei sur kjerring fra Orkanger vil jeg tro. Hun brukte tiden godt til å fortelle meg tre fire ganger at det ikke var legevakt her. Ja, det må jeg si. En kommune med over 6000 innbyggere må reise over en time for å komme til legen. Innsparing på gale plasser, sa du?

Anygays...
Så det ble til at Ronny kjørte meg til Orkanger. Stakkars mann, sier jeg. Ikke bare måtte han kjøre i flere timer til sammen, men han måtte også vente grådig lenge på sykehuset. På sykehuset derimot var legene hyggelige og snille. Er ikke sånne sure, stressende mennesker som man finner ved Nordlandssykehuset i Bodø. Nei, takker meg til andre plasser jeg ja.

På foten skulle jeg egentlig ha en sånn svart ting med masse borrelås, for å støtte opp. Men fordi de ikke fant en som passet den veltrente foten min, ble det til at jeg skal gå med gips i fire uker. Oh yes! Dette er jo fantastisk i sommervarmen, må si. Etterpå skal foten og kneet trenes opp hos fysioterapaut. Sikkert ikke en billig affere.
Billig affere forresten. For legetimen i Orkanger måtte jeg betale 229 kr, noe som jeg ikke fikk på giro heller. + at jeg må ut med 250 kr for krykkene. Og vet du hvorfor det? Jo, det er fordi at det finnes mennesker der ute som ikke gidder å levere tilbake krykkene, slik at fattige jævler som meg må kaste bort flere hundre kroner på noe som burde vært GRATIS å låne.

Så, her sitter jeg da. Jeg har stasjonert meg i andre etasje i huset jeg bor i, fordi jeg har alt jeg trenger her. Jeg sover på sofaen om natta med pute under kneet. Jeg skulle gjerne sett at doen var enda nærmere, for jeg har vannblemmer inni hendene, og det er så drygt å gå på krykker. Kneet gjør vondt, og foten er blå, grå og stiv.
Jeg har aldri følt meg så hjelpesløs som jeg gjør nå. Jeg må ha hjelp til stort sett alt. Og dyrene får ikke den omsorgen hos meg som jeg ønsker å gi dem. Siw kommer noen ganger om dagen og lufter Marco, da. Hvis ikke hadde det vært krise.

Gunn Marit har også vist seg å være en reddende engel. Når hun og Kjetil kom på sykebesøk igår, vasket dem til og med gulvene til meg, og Kjetil luftet Marco. Og idag har hun kjørt meg rundt til apoteket og NAV. Det tok sin tid, for å si det sånn. Og for å komme med enda en smekk i panna til Surnadal kommune, så synes jeg virkelig ikke at det flotte bygget deres er spesielt tilpasset for handicappede. Parkerinsplassen for handicappede ligger fint til, det er greit nok. Men for å komme til inngangen uten å måtte HOPPE over en høy kant, så må du gå rundt. Og jeg som ikke takler særlig lange intervaller med krykkene hadde store problemer idag. Det er som jeg har sagt før; fasade, fasade, fasade.

Jeg må si jeg skulle ønske jeg var hjemme i Beiarn nå. Jeg vil ha omsorg og familiekos!
Oi...det ble et langt innlegg. Men med vondt kommer alltid noe godt. Dette gir meg enda mer motivasjon til å skulle jobbe med psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede. Jeg ser hvor greia ligger, på en måte.

- Silje

Som dere vet etter det forrige innlegget jeg skrev, så har jeg hatt en god dag. Men god kan bli bedre, du vet.
Så etter å ha tatt meg en fin powernap på sofaen og fått i meg litt mat, kom Gunn Marit og Kjetil på besøk, etter å ha skrevet et status på facebook, i min lengsel etter sjokolade.

Jeg, og Gunn Marit på Nordmarka i mars en gang.

Så kom dem faen meg! Gunn Marit hadde kjøpt sjokolade - men ikke bare det:
Dem hadde med seg tre bæreposer med mat og sånn. Jeg blir så takknemlig av sånt jeg.
Finner ikke ordene og vet ikke helt hva jeg skal si. Vet iallefall at jeg klarer meg til den femtende nå, da. Godt!

Dette har vært en fuckings PERFEKT dag! PERFEKT!

Så, for å gjøre en perfekt dag enda mer perfekt, sitter jeg og surfer på artige.no. Der kom jeg over dette bildet her;

Jeg sendte det til Ida, siden jeg driver og spammer henne med sebrabilder om dagen, og siden jeg er tiger så...
Hun lo seg skakk og sendte meg dette bildet tilbake:

Haha, ler så jeg skriker! Likheten er slående! Det er jo det jeg sier at jeg er tiger! :D

- Silje

Dagen idag begynte egentlig i går kveld da jeg sovnet på sofaen. Jeg var så sliten og trøtt at jeg hørte en poff og så sovnet jeg. Den poffen kunne likegreit vært Marco som feis.
Anygays...
Sovnet klokken ni ja, og våknet halv fem. Faen tenkte jeg, jeg har eksamen om noen timer! Og så så jeg en episode av Skins før jeg la meg til rette på sofaen igjen.
Vet du, det fine med å ligge på en sofa og sove er at det kun er plass til meg der. Da vet jeg at det er det liksom. Og da slipper man å være ensom.

Anygays igjen da liksom. Så bråvåknet jeg halv syv av noe som hørtes ut som en blanding av ei katt, en sau og ei 17-maifløyte.

Og hun stoppet ikke heller liksom. Til slutt ble jeg så sur at jeg kastet sandalene etter henne, og løp rundt i stua som en galning. Hun stoppet forsåvidt ikke da heller. GREIT, tenkte jeg; jeg kan liksågreit stå opp.
Så sto jeg opp, mekket mat og fiksa sveisen. Gjorde meg klar til EKSAMEN!

...og eksamen...den gikk supert! Fikk 5, og jeg er så jævla fornøyd at jeg har lyst til å hyle som en stukken gris!

Så når jeg kom hjem fikk jeg en telefon fra NAV, som sa at jeg skulle få flyttehjelp, og livsopphold i juni. Får bare 2000 + dekt husleie, men det er greit liksom. Trenger ikke betale regninger jeg heller liksom.... liksom LIKSOM.
Anygays...Dette gjorde dagen min SÅ mye bedre! Så nå tar jeg helg med god samvittighet!
Tenkte å sove litt nå da. Men det er jo forsåvidt ikke noe nytt.

Ønsker alle sammen en fin helg!

- Silje

Idag har Bæverfjord spilt våre første kamper i volleyball.
Vi spilte ikke såå bra for å si det sånn, og det var ingen stor bragd å nå semifinale.
Vi tapte første kampen og vant andre på en måte.

Anygays... Bilder som vanlig eller? Har ikke noe mer fornuftig å si.


Serving på G.






Oh yes!

Etterpå var Ronny, Kristin, Lars Erik og jeg i Bæverfjord å gjorde klar sanda til den nye sandvolleyballbanen.
Nå mangler det bare nett. Håper at vi får til trening der på onsdag.

- Silje

En dag som begynte med en lang søvn, en halv film og noen høneblunder, utviklet seg til noe bedre.
Idag har Gunn Marit klipt meg igjen, og faktisk farget toppen av håret mitt.
Synes nesten jeg er stilig selv jeg altså!

Anygays... Etter det da, så dro vi på campingen og hoppet på trampoline, og så var vi bare og kjørte rundt.
Fikk noen pils hos Kjetil. Sikkert smart ettersom jeg skal spille volleyballkamper i morgen. Høhø.

Yeah yeah! Gjør som sist jeg, og legger ut bilder i stedet. Kos dere!


Her pakket jeg akkurat hele handa i kjeften på Gunn Marit. Derfor ser hun ut som noe rart noe, hehe!







Har storkost meg i kveld, og det var godt. Synes det er godt å ha noen rundt meg som bryr seg.
Og ikke bare er overfladisk og spør av plikt.
Tror jeg skal få noen til å ta bilder under kampene i morgen, så blir det dette vet, du.

- Silje

Ja, så her sitter jeg da. I et nesten tomt hus. Det er nesten bare mine ting igjen. Det vil si de største møblene.
Siw og jeg gjorde det slutt for et par dager siden, og det er sykt tungt. Men, vi ble enige om det da, ettersom fremtiden ikke ser så lys ut. Jeg skal jo flytte, og det er jo fire år til jeg slår meg til ro.

http://www.norske-hemmeligheter.blogspot.com/

Problemet er at et problem kommer sjelden alene.
Hadde jeg hatt penger skulle jeg kjøpt meg øl, og sett tragiske kliss-filmer, mens jeg spiste meg mett.
Jeg skulle kjøpt røyk slik at jeg ikke hadde fått røykeabsinenser, og når jeg sto opp skulle kjøleskapet mitt hatt mange valgmuligheter for hva jeg skulle hatt på brødskiva. Jordbærsyltetøy fra Landlord og servelat fra Nordfjord er mulighetene jeg har nå.

Jeg er så sykt trøtt. Og det irriterer vettet av meg at det nesten er en måned til skolen slutter.
Ikke vet jeg om jeg får penger fra nav heller, til livsopphold eller flyttehjelp.
Hva skal det bli med meg?
Lyset i enden av tunnelen er slått av, grunnet kutt i budsjettet...
Og i et tomt hus er det ikke akkurat noen jeg kan krype inntil og varme meg på. Prinsessene mine er ute, og Marco sover bare i fotenden. Tipiks.

Naaa.. Får vel legge meg nedpå å se film. Skulle bare oppdatere litt, liksom.
Ekko...

- Silje

I'm warning you! Dette blir stort sett et bildeinnlegg. Av og til sier bilder mer enn tusen ord. Men ord blir det nok. Sikkert mer enn planlagt. Som vanlig.

Fredag:

På fredag var vi barnevakt for Eirik. Det var ganske koselig, og Marco var som en klegg. Som vanlig. Snill som et lam.

Lørdag har jeg dessverre ikke bilder fra. Først på var vi på barn- og ungdom barnepassere med alt det det innebærer for alle barna i cøliakiforeningen. 37 unger, var passelig drygt, men kom oss fint gjennom det. Absolutt verdt det. Kvelden/natta ble brukt til en kjempemorsom fest sammen med Erling. Tror ikke jeg har hatt det så morsomt på lenge!

Søndag:


Vi sto faktisk på broen i Bøfjorden og fisket. Fine fisker dette, selv om bare to av dem tilhører meg og Siw. Den nest største er min iallefall, hehe. Dette er jo selvsagt til kattenes (og hundenes tydeligvis) store glede. Jeg elsker å gjøre prinsessene mine glad. Vanligvis får dem ikke lov å tigge, men dette er et unntakstilfelle.



Idag:
Har klassen min og jeg vært i Trondheim. Først var vi på museumet som jeg ikke husker hva heter, og ble vist rundt på forskjellige gamle gårder fra 17-1800-tallet. Med hovedtema hygiene. Dette var sykt facinerende og interessant.

Etterpå dro vi oppi Tyholttårnet og spiste på Egon. Knall mat! Pizzabuffèt og dessert. Kan det bli bedre for slike matmennesker som meg?


Bare å si ifra hvis noen ønsker disse bildene fjernet. :)

Og sist men ikke miiiiiinst:



Resten av tiden frem til vi dro i firetiden ble brukt på Trondheim Torg. Der traff jeg også min kjære søster som er flere år siden sist jeg så. Det var kjempekoselig!

EDIT ^


Og nå er jeg hjemme og har lest på prøve til i morgen. Konflikthåndtering, jippi!

- Silje

Idag har jeg vært hos NAV. Foreløbig lover det godt. For jeg vet jeg kommer til å få til livsopphold i juni.
Grunnen til at jeg søker om hjelp er jo for at jeg ikke har noen inntekt i juni. Det er fordi at Lånekassen er teit. SKIKKELIG teit. Det er jo ikke akkurat som at man skal lære å stå på egne bein etter fylte atten år, tydeligvis...

Jeg har også søkt om flyttehjelp, ettersom det er så sinnsykt i svarte *piiiiiip* dyrt å låne en varebil slik at jeg får med meg alt stashet nordover. Jeg gleder meg!
Siw har begynt å tømme litt av innholdet i huset, så på noen av veggene er det delvis tomt. Men, ting tar tid, selv for glupinger som oss.

Anygays da...
Grunnen til at jeg kalte innlegget Nav vol.2 - er fordi at etter jeg var hos NAV idag, fikk jeg inspirasjon til enda en av mine fortreffelige tegninger.

Dette fordi det er den erfaringen jeg har med NAV. Hvertfall her i Surnadal.
Får håpe at inntrykket mitt blir litt forandret nå da. For selv ikke jeg kan leve på luft og kjærlighet.
Det gjør nok ikke kreditorene heller.

- Silje


Nå skal jeg fortelle om noe jeg synes er ekkelt. Jeg mener SYKT ekkelt. For jeg vedder på at igår. IGÅR fikk jeg sikkert traumer for resten av livet. Herregud, sier jeg bare.

I går var det et kjærestepar på tur hjem med bussen. Uheldigvis satte dem seg i nærheten av meg. Så, mens jeg satt og pratet med Maria og Britt Mari ble jeg vàr på en lyd. Jeg snur meg litt til side for å finne ut hvor den ekle, syke smattelyden kom fra, og der satt dem. Penetrerte trynet på hverandre med hver sin tunge. Jeg mener, HVA ER GREIA?

For å si det på den måten så misliker jeg sterkt at folk står/sitter/ligger og råkliner på en offentlig plass, der det er masse folk. Det går greit med en nuss i ny og ned, men det DER!... Jeg kjenner ryggraden, ørene og øynene mine vrir seg i smerte av patetiske ting som det der.

Ikke bare er det sykt irriterende og måtte høre på den slafsinga. Hallo, det høres jo ut som de ikke har spist på syv dager. Men det er respektløst ovenfor andre mennesker også. Det er ingen som er interessert, eller for den saks skyld BRYR seg at du endelig har fått deg kjæreste - og trenger å vise det til Gud og Herman. Vent til du kommer deg hjem, for det første blir alt bedre med litt venting, og for det andre: DU PLAGER IKKE ANDRE MED DEN JÆVLA TRYNEPENETRERINGEN DIN!!

Aaah! Det var godt å få ut.

- Silje

Nå vet du jo sikkert at jeg ikke er en svoren tilhenger av turgåing, uten et mål. Jeg går på tur for å f.eks fiske.
Jeg blir ikke motivert av å gå for å hverken få tiden til å gå, eller for å utbedre min egen kondisjon.
Jeg elsker naturen og det den har å by på. Jeg elsker teltturer, og fisketurer. Og jeg elsker å tilbringe tiden min ute i naturen sammen med venner og familie og dyrene.

Anygays...Det jeg skulle frem til...
Har du noen gang gått på tur, og du er sliten og trøtt. Føttene dine verker, og alle sammen ligger fremfor deg og du ser ikke engang at dem er rød i topplokket engang. Du prøver det du kan å holde følge. Men du føler at energien din svikter.
Du skulle helst ha ligget å sett på fiskestanga, i påvente av fisk på kroken. Ellers kanskje du er av typen som heller bare vil slappe av, og holde kroppen i ro - helt i ro?
Uansett, du går og du går og du går. Sliten er du. Energien svikter. Du skulle gjerne tatt deg en pause, og du øyner sjansen når du ser de laaangt der fremme stopper for å ta seg en pust i bakken. Du henter ut dine siste krefter for pausen er litt av en motivasjon. Du kryper på tåneglene opp den siste kneika. Du slenger deg ned i lyngen, men så GÅR dem???

Er det noe som gjør meg sint, så må det være noe sånt ja. Når dem er ferdig pauset, så er det liksom ikke noe vits i å vente på den stakkaren som kommer haltende etter med tunga på slep. Hvis du velger å fortsette å gå, så er hele turen ødelagt for din del. For den aggresjonen du opparbeider deg på resten av turen kunne vært nok til å utløse en vulkan. Tur ut i naturen handler om samhold, både med deg selv om med andre. Mitt motto er å la den som går saktest gå først. Slik blir alle fornøyde og turen slipper å bli ødelagt.

Sånn ellers har jeg tilbrakt helga på hytta til svigermor, med turgåing, yatzy og alt det bringer med seg. Alkoholfri helg selvsagt. Det var kjempekoselig, og godt for hundeluskene også. Siw prøvde seg på fiskelykken også, men, vi sier det sånn at vannet er tømt. Høhø.Turen idag gikk forresten langt innover Solåsvatnet på Nordmarka. Jeg ble selvfølgelig hengende etter, men jeg tråkket over så det er forståelig. Tror jeg. Så en liten edit da: Om du tror det har noe med turkameratene mine på denne turen, det jeg skrev om tidligere i innlegget, så tror du feil. Som sagt så tråkket jeg over, og tok en pause mens de andre fortsatte.

Et lite stemningsbilde kanskje?

Tatt i september i fjor.

- Silje

Det er fredag, og du skal handle inn godsakene til helgen. Det være seg god mat, øl, godteri til småbarna eller lignende. Men du har alltid hatt følelsen av ulykke mot slutten av handlerunden; du har alltid valgt feil kø. Men frykt ikke. Jeg er født under lykkestjerna når det gjelder valg av kø. SÅ; om du er like stressa som meg med å komme deg ut av butikken med masse folk. Hør (lol) godt etter.

Den bakerste kan være deg...

Først må du da køen i øyesyn. Er det noen med ekstra mange varer i handlevogna? Er det gamle mennesker i køen? For du vet, de har det med å betale med kronestykker, og handler gjerne mye i gangen. Så er det noen av disse typene i køen? velg en annen kø.

Det andre du må ta i øyesyn er kassadamene, evt. mennene. Er de effektive? Snakker de i vei om himmel og jord med kundene? Evt. klarer de å gjøre flere ting samtidige?
Det hender seg ofte at det er dem litt eldre som er litt somlete av seg. For eksempel bruker et halvt år + et par lysår for å pipe inn varene og hente en tobakkspung. Det er ikke noe særlig. Så det kan faktisk hende du må bruke hodet litt, og se nøye etter hvilken kø som går fortest frem.

I tillegg har jeg en ting for... service. Som jeg ettertrykkelig ga uttrykk for i forrige innlegg så elsker jeg rema1000. For faktisk, i motsetning til alle de andre sommelpongene, så er dem så innstilt på service at dem til og med åpner posene for deg, og det går rimelig fort i køene. I tillegg til at det går fort, så klarer dem å være hyggelig mot kundene sine også. Jeg.elsker.rema.

En annen ting jeg vil si er, det skader virkelig ikke å være litt hyggelig og menneskevennlig i handlekøen. For eksempel hvis det kommer noen bak deg med kun ei flaske brus og en pakke med kattmat, la han gå før deg. Med mindre du har samme antall varer selv da, selvfølgelig. Med litt medmenneskelighet, så kommer du langt her i livet. Og VIPS, så har du kommet frem til slutten av køa, og du er på tur hjem for å stikke tommelen i rompa. Just like that.

- Silje

Så her sitter jeg da. På mitt sedvandlige rom på torsdager. Fritime for stakkars, lille meg. I dag har jeg gjort et forsøk på å løpe 3000 meter. Jeg har vondt i rompa.

"Mor du e hot": Det skulle være sangen som skulle hjelpe meg gjennom en tretusen lang joggetur, i skolens regi. Så, positiv som jeg er da vettøhh, så startet jeg med godt mot. Eller nei. For å si det på den måten, jeg var sliten før oppvarminga var ferdig jeg. Men, jeg tenkte at dette kunne umulig være så vanskelig. Så da la jeg i vei. En runde! To runder! ....og en halv... Man skulle liksom løpe syv og en halv. Menneh. For å si det på den måten; Eggstokkene mine (!!!!) holdt rett og slett på å ta knekken på meg. Hva faen, liksom? Det er jo føttene og lungene som liksom skulle få slite, men neeeida.. Eggstokkene mine måtte komme og blande seg inn. De minner meg litt om USA faktisk.
Sånn utrolig patetiske. Kjentes ut som de hadde sluppet ei atombombe nede under vaskeballen min. Yeah! whatever.

Anygays...Du vet når du er superstresset, og bare MÅ inn i en butikk før du skal hjem og slenge deg på sofaen og sutte på tommelen din? Og, du vet hvor irriterende det er å stå i kø på butikker, eller enda verre sur betjening.
Igår ville jeg hjem og sutte på tommelen, men måtte selvfølgelig innom Mega for å handle hundemat. Så, jeg som er en selvutnevnt ekspert på å velge køer kom fort frem til kassa-apparatet. Hun sleper med seg sekken med hundemat over den der stripetingen. Og mumler et beløp som jeg skal betale. Greit. Så anygays...setter kortet inn; 1 gang. 2 ganger. 3 ganger. "vennligst ta ut kortet og dra stripen." Fine, jeg gjorde så. Men, jeg ble likevel stående og vente på at den skulle trekke pengene fra kortet. Plutselig sier hun kassedama: "nææmmEN, du må jo ikke ta kortet ut da!!" Jeg sier; Fikk beskjed om det fra den korttingen. Hun: "næææ, du kan ikke ta ut kortet DA!!"

Ingen hot mor det der, ass...

På det tidspunket kjente jeg at svetten piple frem i panna, ryggraden ynke seg og knyttnevene stramme seg. Altså, ER DET MULIG??? To sekunder senere kom det opp at jeg skulle taste koden. Så jeg trykket den inn, gliste kvalmt til hun sure bitcha og gikk.

Nei vet du meg hva. Jeg takker meg til Rema 1000 Surnadal, fin service og gamlemor i kassen!

- Silje

Ja, da var det tid for ukas sang eller dikt igjen da. I den anledning har jeg rotet frem et dikt som jeg har skrevet for en god stund siden. Smekk på fingrene og juling til de som kopierer. Og ellers setter jeg fortsatt pris på tilbakemeldinger.
Dette dikter har jeg kalt noe så fint som "elsker henne."

Jeg blir facinert
av hver bevegelse
hun gjør

Hver gang hun smiler
skjer det noe
inni meg

Hver gang
hun ser rett
på meg

Hvert et ord hun sier
hver en latter
hun brer

For hver en dag som går
hvert sekund av minuttet
jeg tenker på henne

Hver gang
hun rødmer
og ser bort

Hver gang jeg øyner et håp
om at verden
skal forstå

Jo mer og mer
elsker jeg henne

(Silje Mari Tollåli.)

Hva synes du?

- Silje

Hoisann, hvor flink jeg er til å oppdatere den vesle bloggen min. Men, du vet. Travel dame, syk har jeg vært/er også. Da strekker ikke tiden til annet enn å synes fryktelig synd i meg selv.

Siden sist da, sånn anygays, sååååå... tja.. ikke gjort noe spesielt tror jeg. Men gid a meg, så trøtt og sliten jeg er likevel. Bedre blir det jo såklart ikke når Marco har kåte abstinenser når Amira har løpetid nå da. Jeg har aldri sett han så ukontrollerbar. Det er helt utrolig, han klarer virkelig ikke å styre seg. Glad jeg ikke er hund, for å si det sånn.

Og sååå, har jeg hatt bursdag. Gamle meg'a gitt. Hele 21 år. Jeg hadde faktisk en fantastisk fin dag. Tro det eller ei. Jeg hadde egentlig ingen planer, men etter å ha gått nedover til mora til Siw, så ble vi bydt på en pils av naboen hennes. Kunne ikke si nei til en bursdagspils, kunne jeg vel. Og jeg følte meg faktisk litt bedre denne søndagen da. Så det ble med en pils da. Søt, søt mann! 
Etter det, inviterte Gunn Marit meg med på runde, og da dro jeg, selvfølgelig. Så vi kjørte rundt i den skranglete russebilen hennes, til jeg dro hjem for å legge meg. Fin dag. Godt å være sosial. Av og til.

Mandag dro klassen min og jeg til en plass som heter noe så fint som "Høgberget." Det var drygt, og mye hosting for å si det sånn. MEN, så faktisk hoggorm da, det er jo ikke så verst. Andre gangen i livet mitt det.

Utsikt

Og etter i dag, så kjenner jeg virkelig lukten av sommer. Jeg har levert mine siste praksisoppgaver, noe som er en sikker parfyme. Og så har jeg fikset sommerjobb! Så nå kan livet bare komme å ta meg, jeg er klar for å bli tatt!
Jeg er supermotivert for tiden! Så for å si det slik, så er det irriterende å være syk. For det stopper meg liksom i å gjøre min siste innsats. Det skal bli utrooolig godt å bli ferdig med Surnadal Videregående! Føler jeg er bare til bry, hehe. Det er så rart for det er ikke slik jeg er. Så dem har sikkert et helt sinnsforrvirra syn på meg.
Apropo praksisoppgaver da...Idag når jeg gjorde lekser så var det ei frøken som gjorde det vanskelig for meg...

Men men! Slenger med en sang av den svenske vinneren av idol! Jay Smith! Hør også Bad Romance med han, perfekt unnskyldning for å ikke være dum for å fortsatt høre på den sangen!

- Silje

..sommer. Og jeg kan merke det på hele kroppen. Jeg er mye gladere. Har mer energi og føler meg mer opplagt. Greit, jeg sover en del da. Men det er i mangel på noe annet å gjøre. Onsdager er alltid et unntak. Da står volleyballtrening på gjøremålslisten, og det er ukas høydepunkt. Egentlig.

Anygays...
Idag var siste dag i praksis. Og selv om jeg har gledet meg til denne dagen, så føles det litt tomt likevel. Jeg har trivdes kjempegodt, selv om jeg har vært som død etterpå. Trivelige kollegaer og søte unger. Det er fint det.
Idag fikk jeg til og med avskjedsgave fra godklumpene.
Denne fine flasken, med broderi rundt.

Jeg har nesten ikke framme ting som ikke betyr noe. Det ser jeg ikke helt vitsen i.
På veggene pryder malerier fra Tale og Ida og Tore for eksempel.

Anygays...tilbake til avskjedsgaven..
På pakken var det også et fint lite kort. Som for evig og alltid skal henge på flasken.


Søtt, eller hva? :)

Kjenner akkurat nå at det ikke er lenge til jeg skal finne senga. Jeg er sliten og har vondt i kneet etter volleyball.
+ at jeg har tentamen i norsk i morgen. Føler meg totalt uforberedt, men hva faen skal jeg forberede meg på liksom?

Jo forresten...IGÅR ja, igår liksom var vi hos Marita. Vi skulle teste ut et spill. Ja, det var litt av et spill skal jeg si dere. Husker ikke engang navnet på spillet. Det var det mest kompliserte jeg har vært borti, og jeg var drittlei og trøtt etter sånn ca. 5 minutter. Det er et sånt magispill forresten...



Det var sånn ca fem millioner kort å forstå seg på. Djiz. Superhjerne på vesenet som har laget dette spillet.

God natt!

- Silje

På en kjedelig kveld som denne sitter jeg og mimrer. Jeg sitter og ser på gamle bilder av bl.a kattene i Beiarn.
Pluss er gått bort da, men både Svartbust og Liten lever enda.
I den anledning vil jeg gjerne vise noen bilder, som jeg faktisk selv er fotografen på.
Enjoy!

Pluss var en prektig katt, som er dypt savnet.




Lille meg, og Pluss.

Svartbust, Pluss og Liten.

Liten, i gresset.

Svartbust. Usikker på hva han har på øret her men...

Finn èn feil ;)

Sorry for bildespamming. Kommer vel mer ved ei senere anledning når jeg er sentimental, skal du se.

- Silje

Etter en liten pause med utleggingen av sangene og diktene mine, slår jeg nå til igjen, da.
Samme prosedyre som alltid. Ikke kopier, det er ulovlig. Og fortell meg gjerne hva du syns, og gi meg tilbakemeldiger.
Ukas sang heter "Through Glass."

I saw you standing there,
but I couldn't reach you.
It was something
protecting you from me.

I saw you colors,
and I saw
you weren't with me anymore
and through glass I can see,
but not feel.
Why am I strugglin' to fullfill?

And no matter how I try
It seems that I can't get any closer,
Not that I try so hard,
but It's me I'm terrified of.
And through glass I can see,
but not feel.
and if I throw a stone,
:/would it then break my heart?:/

And If the wound remains open,
will I still be behind here?
Would it be the same deadly distance,
and thousand words left unsaid.
And through glass I can see,
but not feel.
And through glass I would walk to make it real.

(Silje Mari Tollåli 2010)

- Silje

Dette har vært en bra dag! Faktisk en fantastisk bra dag. Jeg har fått brukt kroppen og den sosiale delen av meg maksimalt. Det er godt det, skal jeg fortelle deg. Så altså, idag. Dagen idag begynte med to timer fotball i gymmen. Det er herlig. Jeg elsker fotball, og det er godt å kjenne at jeg har brukt kroppen. Så fortsatte den med en avslappende norsktime, en fritime, og deretter to avslappende skoletimer, før jeg hadde fri og dro til Erling.

Vi handlet oss en pizza og gaflet den i oss mens vi så på en Metallica-konsert på DVD. Så fant vi ut at vi skulle gå tur. Vi gikk til en plass som heter noe så fint som "Roper'n." Og jeg med min fanatiske høydeskrekk trivdes godt oppå der, så lenge jeg satt langt fra kanten. Så dere, klask gjerne ræva i taket - for jeg har vært fysisk aktiv hele to ganger i dag. Et universets mirakel.

Erling-klompen min :D



Surnadal er ikke så ille på utseendet, da.

Når vi kom til han igjen satte vi oss ned og spilte tekken. Et av de slåssespillene vet du. Det spilte vi tre ganger før vi måtte slå det av, i fare for å få hjerteinfarkt begge to. Der trimmet jeg fingrene mine. Så egentlig, så har jeg vært aktiv tre ganger idag.

Så kjørte han meg hjem, og her sitter jeg. Tenkte jeg skulle slå til å trimme enda mer, og spille litt MarioKart. Må vel gi meg når jeg kjenner det svir i brystet, da. Aggresiv, jeg? Nei, nå skjønner jeg ikke hva du snakker om altså...

Nå har jeg tatt helg. De andre i klassen min har tentamen i morgen, og det har ikke jeeeeg. Godt? Ja.
Så i morgen skal jeg ta meg en telefonrunde, og ringe til Bodø Kommune å høre om kommunale leiligheter. Og så skal jeg ringe til sykehjemmet i Beiarn og høre om jeg har fått den sommerjobben på vaskeriet. Hvis ikke får jeg vel ringe andre plasser for å ordne jobbings. Yeah!
Helt ærlig. Det er jævla godt å ane lyset i enden av tunnelen. Jeg har ikke sett det på lenge, så jeg får håpe det ikke er et tog.

- Silje

Et tillitsfullt blikk som stirret mot meg,
mellom svarte og hvite hår. Lucifer. Jeg gav han ikke bare den tilliten,
han gav meg tilliten tilbake. For hver dag han levde viste han takknemlighet for at han var til.
Når jeg var trist, la han hodet mot pannen min, og viste at jeg er ikke alene. Jeg står sammen med deg. Folk sier; det er bare en katt. Men jeg spør, hvordan kan en katt redde livet til et menneske - gang på gang? Gjennom den tryggheten han gav meg. Med den sterke personligheten han utøvde. Med livet som beste angrep gjorde han meg glad.

Tro meg. Det var ikke hver kveld jeg var blid på han.
Nøyaktig klokken halv 10 på kvelden dundret han i vei over gulvet, og kunne irritere vettet av en gråstein. Han klorte i mattene for oppmerksomhet. Og når han ikke fikk den oppmerksomheten gjorde han seg kjelen og snill, slik at jeg til slutt slapp han ut.

Vi fikk han dagen etterpå en fest, faktisk. Hvis ingen ville ha han skulle han avlives to dager senere. Jeg med mitt morshjerte og kjærlighet for dyr blunket med øynene til husverten og hun sa ja til at vi fikk ta han inn i varmen. Jeg har aldri angret.
Jeg visste aldri at dette skulle bli den beste katten som noen gang har eksistert.
Jeg visste aldri at Lucifer skulle bli som et barn for meg. At jeg skulle bli så glad i han at jeg tatoverte han på armen. Mange sa at det var jævlig dumt å gjøre noe sånt, når han en gang blir borte så ville det alltid være et arr av smerte når jeg ser meg selv i speilet. Nå når lille prinsen min er borte og fratatt livet på en grusom måte, angrer jeg ikke. Selv om jeg har han begravd inni hjertet mitt vil han også være et synlig minne på at han påvirket livet mitt.

Dårlig bilde men... Den er mer en del av huden nå. Her er tatoveringen fersk.

Det står Amor Vincit Omnia. Det står for at kjærligheten overvinner alt.
Når jeg tenker på teksten i ettertid så gjør den ikke det. Kjærligheten overvinner ikke døden, men den kan gjøre den lettere. Jeg tenker alltid på de positive opplevelsene jeg har hatt med Lucifer. Så kanskje kjærligheten har overvunnet døden, i alle fall litt?

Når jeg tramper meg inn på badet ser jeg alltid opp, for jeg forventer å se Lucifer ligge som en konge på toppen av skapet, og se ned på meg. Egentlig vet jeg at han er der, likevel.
Jeg kan aldri glemme en katt som Lucifer. Og jeg tror, at han aldri vil glemme meg heller.

- Silje